bail

I 1. beil noun

(a sum of money which is given to a court of law to get an untried prisoner out of prison until the time of his trial, and which acts as security for his return: bail of $500.) kausjon; løslatelse mot kausjon

- bail out

2. See also:

- bale out

II beil noun

(one of the cross-pieces laid on the top of the wicket in cricket.) bøyle

III see bale II

kausjon

I

subst. \/beɪl\/

1) (jus) kausjon

2) løslatelse mot kausjon

3) kausjonist

admit somebody to bail eller let somebody out on bail løslate noen mot kausjon

forfeit\/jump\/break bail (hverdagslig) flykte når man er løslatt mot kausjon

go\/stand bail for someone kausjonere for noen

obtain bail bli løslatt mot kausjon

offer bail tilby seg å stille kausjon

refuse bail nekte løslatelse mot kausjon

remand on bail løslate mot kausjon

save\/surrender to one's bail møte for retten etter løslatelse mot kausjon

stand bail eller stand surety kausjonere, stille kausjon

II

subst. \/beɪl\/

1) (cricket) overligger

2) (for å holde noe på plass) bøyle, hank

3) (byggfag) bøyle

III

verb \/beɪl\/ (jus)

1) løslate mot kausjon, kausjonere

2) deponere, gi i forvaring

bail out løslate mot kausjon, kausjonere (overført) redde

IV

verb \/beɪl\/ eller bale

øse (ut), tømme, lense

• we must bail the water out of the boat

vi må øse vannet ut av båten

bail out (luftfart, spesielt amer.) hoppe i fallskjerm, redde seg i fallskjerm øse (ut), tømme, lense (hverdagslig) redde, hjelpe

V

verb \/beɪl\/ (australsk og newzealandsk)

1) oppholde med snakk

2) (hverdagslig) stikke av, dra

bail on (hverdagslig) forlate, svikte

bail up binde, tjore (en ku ved melking)

forklaring: stoppe noen for å rane dem